Gi labb! Neida, dette er et bibliotek så du skal få uansett. En håndfull godbiter...

×

Feilmelding

There is a connection error. Test Social Service connections settings at admin/config/social-services/settings.

Gi labb! Neida, dette er et bibliotek så du skal få uansett. En håndfull godbiter...

0

Wendy Flower – In the Attic (2013)

In the Attic kunne vært en moderne musikalsk tolkning av stemningen i Wuthering Heights (Emily Brönte). – Gotisk pop om det mørke, mystiske loftet – husets minst hjemlige rom, hvor litt av urfrykten likesom henger igjen, og hvor noe av mørket folder seg ut i en overnaturlig dimensjon.

Wendy er en av mange folkemusikere som ble gjenoppdagd på 00-tallet. Med søstera Bonnie ga hun ut albumet Genesis i 1969.

In the Attic er fra den ferske plata New (2013) og ble spilt inn med Broadcast (som virkelig kunne kunsten å lage hypermoderne tolkninger av tåklagte gater i London anno 1880 (hør: The Noise Made by People fra 2000)).

 

Angel Olsen – The Waiting (2013)

Å lytte til Angel Olsen minner om vinsmaking, og da gleden ved å erfare subtile nyanser. For Olsen kjenner til nyansenes hemmelige språk og avslører det med en uimotståelig, soltørket stemme (tørket og sprukket i villmarka, et betryggende godt stykke utenfor Nashville).

 

David Bowie – Sound and Vision (2013)

Vakker minimalistisk remix av Bowie-klassikeren Sound and Vision. Kun piano og Bowies stemme. Say no more.

 

Alan Vega – Jukebox Babe (1980)

De beste Elvisimitatorene flørter alltid med parodien samtidig som de er 110 % oppriktige. Ingen gjør dette bedre enn Alan Vega. Vega forsøker òg å modellere musikken etter Elvis´ leppekrøll som ved siden av Bob Dylans solbriller (anno 65-66) vel må være en av grunnsteinene i det nå misbrukte og utvannede begrepet kul (som i virkeligheten er en av populærmusikkens store oppfinnelser, og som på sitt ypperste virkenivå nesten tangerer religionenes mysterier). Den David Lynch-aktige kjærligheten til 50-tallet – som pumpes ut av et futuristisk Lou Reed-hjerte – har blant annet produsert klassikeren Suicide av Suicide (en av elektropopens uuttømmmelige inspirasjonskilder), men kommer mer ærlig og avkledd til uttrykk i Vegas´ solomateriale (som Jukebox Babe).

 

Eat Lights Become Lights – Modular living (2013)

Hypnotisk elektronika. Som sangen Neu! hørte om de hadde lyttet seg inn i fremtiden og hørt sin beste sang.

 

Velvet Underground – Sister Ray (1968)

Lou Reed er død, men Sister Ray er fremdeles lyden av fremtiden. Ved siden av Grateful Deads Dark Star (helst fra Live/Dead) og Captain Beefhearts Trout Mask Replica, er Sister Ray for meg at av rockhistoriens ubestridelige høydepunkt.

 

Connan Mockasin – It´s Choade my Dear (2011)

I et tidligere innlegg anbefalte jeg Mockasins remix av Still Life (en sang av The Horrors), som fikk en ellers kjedelig sang til å høres som Prince ruset på gelé. Soloalbumet er ikke fullt så funky, men minst like psykedelisk. Stemmen siver likesom ut fra en punktert drøm, som om han har revet ut stemmebåndet fra en 3Dprintet smurf, vevd det møysommelig sammen med sitt eget for så å synge så harmonisk og forsiktig at det ikke revner. Gitarstrengene er såpeglatte – smurt inn med de årgangsseige restene av Syd Barretts legendariske LSD-te… – og du må selvfølgelig slå opp i web-baserte slangordbøker for å forstå sangtekstene. Allikevel er de helt uforståelige når du endelig har surfet deg frem til en betydning.

Originally published by Christian Tønnessen, Stavanger bibliotek og kulturhus.

Innleggstype: 
Sjangre: 
Comments: 
    (0)