Godt & blandet

×

Feilmelding

There is a connection error. Test Social Service connections settings at admin/config/social-services/settings.

Godt & blandet

0

 Obscurant, av Gyratory System

Jeg ble en smule overrasket da jeg leste at Gyratory System er et av prosjektene til trompetisten Andrew Blick, og at hovedinstrumentet på Obscurant faktisk er trompet. For dette lyder som en gjeng selvbevisste duracellkaniner som på bakgrunn av sin nyervervede kunstige intelligens har dannet et band, eller egentlig bare en kjempestor rytmeseksjon (hyperaktivt inspirert av Kraftwerk).

 

Epizootics!, av Scott Walker

Det er sjelden jeg setter meg ned for å høre på Scott Walkers nyeste album Bish Bosch (2012). Men som maleriene til Hieronymus Bosch er det likesom fra en annen verden. Den ligner vår, men de gjenkjennelige elementene er satt sammen på en uvanlig måte. Opplevelsen er som å vandre fortumlet gjennom en utstilling med samtidskunst, og i dette tilfellet: å være omringet av de innpåslitne verkene til en panisk, futuristisk munk. Men Epizootics! er det sporet som minner mest om en sang. Den har et suggerende, rytmisk driv, og flere uforglemmelige partier: apokalyptiske fanfarer (f.eks. 6.40 – 7.22), metaforer og similer som får det tredje øyet til å åpne seg (“…like a face being eaten by a jungle”), og et fantastisk knipseparti (3.45 – 4.11).

“Epizootics” er i dyreriket hva epidemier er for oss. Men hva sangen faktisk handler om vet jeg ennå ikke.

 

San Fransisco, av Foxygen

Denne kommer jeg snart til å bli lei av, men for øyeblikket er den en softis av en sang – rullet rundt i herlig 60-tallsdryss – som må nytes før den smelter.

 

Night Before Mutiny, av Serafina Steer

Serafina Steer er klassisk utdannet harpist, men tilørelatende like fordypet i Bach som i britisk folkemusikk og elektropopen til Broadcast. Det første minuttet av Night Before Mutiny er et av de vakreste minuttene jeg har hørt på lenge. Det er lyden av Steers fingre – tydelig inspirert av Leonard Cohens karakteristiske plukking – som springer fjørlett over strengene på harpa, akkompagnert av dønninger som velter langsomt inn mot en strand. 

Dessverre er ikke resten av albumet The Moths are Real (2013) like bra. Men hennes forrige album Change is Good Change is Good (2010) inneholder etter min mening noen av de beste sangene siden Portisheads Third (2008), Antony & the Johnsons I am a Bird Now (2005) eller Broadcasts Tender Buttons (2005).

 

Fistful of Butter, av Happy Jawbone Family Band

Happy Jawbone Family Band lyder her lik en gjeng dovendyriske, kronisk forkjølte, lo-fi-elskende slackere som såvidt rekker å late som om de er Stones rundt midten av 60-tallet, før de sovner.

 

Still Life (Connan Mockasin Remix), av The Horrors

Jeg har aldri hørt en sang av The Horrors. Heller ikke Still Life. Jeg kjenner de kun gjennom denne remixen, som er lagd av en som kaller seg Connan Mockasin, og den lyder utrolig nok lik Prince ruset på gelé i en verden der det faktisk er mulig å bli ruset på gelé.

Originally published by Christian Tønnessen, Stavanger bibliotek og kulturhus.

Innleggstype: 
Sjangre: 
Comments: 
    (0)